Fra brekkjern til PlayStation

Email this to someoneTweet about this on TwitterShare on Facebook

Tidligere var det bagger fulle av brekkjern som møtte de ansatte ved Hammersborg fritidsklubb. Nå går det i twerking, PlayStation, tomatsuppe og heftige diskusjoner om nye spillapper.

 Tekst og bilde: Sigrid Lund Moe

– Du har jo ikke Movie star planet, Tony!

– Det har jeg vel! Jeg heter Sennep-er-godt!

– Hvorfor kan jeg ikke konkurrere mot deg da? Jeg finner deg ikke!

Det er torsdag 20. Januar, og skoleklokken har nettopp ringt ut. Barna beveger seg sakte inn på Hammersborg fritidsklubb. Tomatsuppe, leksehjelp, ballspill og PlayStation venter. Klubbleder Anthony, kalt Tony, en høy og slank mann med brunt hår og skjegg nærmest rundt hele ansiktet, er i full diskusjon med en lyshåret jente i 10-års alderen, om hvorvidt han faktisk har spillappen Movie Star Planet eller ikke.

– Jo, svarer Tony seriøst, det er fordi jeg bare er på level 1.

Jenta ser oppgitt på Tony.

– Det går ikke an å være på level 1 i mer enn to dager, Tony!

Hver dag fra klokka 13:30 – 16:30 holder Hammersborg åpent for barn på 5. til 7. trinn. Onsdager etter den tid, er for fjerdeklassinger til og med 18 år, torsdager er for junior fra 3. til 7. trinn, og fredager er det ungdomskvelder.

På fritidsklubben går Tonys jobb ut på å skaffe det barna og ungdommene trenger. Hvis noen ønsker seg noe, eller har forslag til nye aktiviteter, får Tony som regel fikset det.

– Jeg må jo holde meg innenfor budsjettets grenser, men så langt det er mulig, kan jeg fikse det meste, stråler Tony.

– Det var en gang noen som spurte om jeg kunne fikse en fotballbane. Da ble det litt verre.

Dyr med menneskehoder

Veggene i oppholdsrommet er malt i flere farger. Mørkelilla, lyseblått, og hvitt. Tre barn sitter rundt på de lyse trebenkene og hører på Tony fortelle, mens tre andre sitter med nesa i telefonen. Den svarte skinnsofaen er for øvrig okkupert av Movie Star Planet entusiasten.

Tony veksler mellom å snakke med barna, ordne tomatsuppe og fortelle om jobben sin. Det går fort i svingene. Når forespørslene om FIFA, tomatsuppe og diskorommet kommer samtidig, blir det hektisk.

Dyr med menneskehoder, "dyrene må ikke mates"

Dyr med menneskehoder: “Dyrene må ikke mates”

– Kan du ikke åpne diskorommet a, spør en lyshåret gutt.

– Jo! Selvsagt kan jeg det. Hvis du bare kan vente litt. Hmm, skal vi se.

En mørkhåret jente står smilende i trappen opp til andre etasje. Hun peker mot sportsalen og fire andre barn følger etter henne. I sportsalen spilles det fotball, for øyeblikket av to ivrige gutter. Ballen spretter frem og tilbake, i et ikke så rasende tempo.

– Dette er sportsalen, forteller jenta høytidelig. Her kan man spille fotball eller leke og sånn.

Hun fortsetter oppover trappene, forbi en vegg fylt av dyr med menneskehoder, og en plakat som sier ”dyrene må ikke mates”. Jenta  stopper ved døren hvor det står ”jenterommet”. Jenterommet ble laget i 2013, som et tiltak for å tiltrekke flere jenter til fritidsklubben.

Rommet er dekket i rosa og hvitt, med to speil plassert innerst i rommet. En krølltang samt noen neglelakker står på sminkebordet foran det ene speilet. I den andre enden av rommet, er det satt opp et PlayStation-anlegg.

– Her er det bare jenter som får være, smiler den mørkhårede jenta stolt.

Tilholdsted for ungdomsgjenger

Hammersborg fritidsklubb ble opprettet 23. november 1953, og hadde 60 års-jubileum for to år siden. Klubben lå først i kjellerlokalene på Hammersborg skole. I 1976 ble bygget revet fordi kommunen trengte en tomt. Ungdomskontoret gikk aktivt inn for å finne et lokale til fritidsklubben. Klubben ble så flyttet inn i brakker. I 1983 ble klubben flyttet dit den ligger i dag, i Akersveien.

Førsteamanuensis ved høgskolen i Oslo, Øyvind Tutvedt, sitter i stuen på Røa sammen med sin kone, Solveig Tutvedt. Øyvind Tutvedt begynte å jobbe på Hammersborg fritidsklubb i 1956. Han holdt da på med sin utdanning som sosialarbeider ved Norges kommunal- og sosialskole. Han jobbet som praktikant og deltidsansatt, men ble senere fast ansatt.

hammerstutvedtbruk

Øyvind og Solveig Tutvedt i stuen sin på Røa

– Den gang klubben ble stiftet, var det en god del problemer blant ungdommen. Formålet var jo å forebygge kriminalitet, men også å prøve å engasjere de ungdommene som allerede hadde falt utenfor.

Tutvedt forteller at Oslo kommune fant det nødvendig å ta noen grep når det kom til ungdommen i Oslo. Det foregikk mye kriminalitet, gjengvirksomhet og opprør. Ungdomskontoret ble opprettet, og Hammersborg fritidsklubb hørte til der. Alt administrativt ved klubben, foregikk på ungdomskontoret.

Klubblederen Herman Von De Lippe, uttalte seg til Arbeiderbladet i 1954, om hvorfor klubben ble plassert i Hammersborgområdet. Kjelleren til skolen var det eneste stedet som var til disposisjon. Flere trodde at Hammersborg var et spesielt utsatt område av byen, men slik var det ikke. Målet var å fange opp ungdomsgjengene som hang i sentrum.

Ifølge en rapport fra klubblederen for en senere periode, hadde de greid å fange opp mange av gjengene. Gjengene fikk fortsette som gjenger, og møttes på klubben til faste tider. De fikk selv utpeke en leder, som skulle representere gjengen til lederne for fritidsklubben.

Tutvedt forteller at selv om Hammersborgområdet ikke var så mye verre enn andre steder i byen, var det allikevel mange som kom fra dårlige kår.

– Det var en gang en gutt som fortalte meg at de hadde det så trangt hjemme, at han sov under kjøkkenbenken.

Som sosialarbeider på Hammersborg fikk man høre og se en god del ting. Ofte slike ting man ikke skulle ønsker ungdom drev med, eller var utsatt for.

– Det hendte at ungdom kom på fritidsklubben med en bag full av brekkjern. De skulle eller hadde vært, på et brekk. Noen levde av dette, og da måtte jo baggen bli med på fritidsklubben også, sier Tutvedt med et trekk på skuldrene.

Blomstringstid og nedgangstid

På grunn av suksessen til Hammersborg, vedtok Formannskapet i desember 1956, at kommunen skulle støtte både start og drift av flere fritidsklubber. Det var en blomstringstid for fritidsklubber og ungdomspolitikk. I 1984, var det i alt 31 fritidsklubber i Oslo.

Det var en stor satsing på snekring som aktivitet på Hammersborg, men det var ikke det gutta ville gjøre. Musikk var viktigere. De hadde derfor en kveld i uken hvor engasjerte ungdom spilte populærmusikk. Klubben fikk også besøk av kjendiser og krigshelter, som kom for å holde foredrag for ungdommen.

– Å finne på noe konstruktivt som ungdommene ville gjøre, var ikke enkelt. Poenget var å holde dem unna gatene, og da måtte vi tilby dem noe bedre å gjøre. Hvis vi ble for ”pedagogiske”, ville de bare ha trukket seg unna, forklarer Tutvedt.

Budsjettåret 1997, blir omtalt som ungdomsklubbdreperen. Budsjettet dette året, tilsa at Oslo Kommune ikke lenger hadde råd til å finansiere fritidsklubbene. Dette ble begrunnet med at det ikke lenger var nødvendig. Mange fritidsklubber ble nedlagt, og det var nesten ingen gratistilbud til ungdommen igjen.

Øyvind og Solveig Tutvedt mener sterkt at det var representantene fra partiet Høyre, som var initiativtakerne til fritidsklubbdøden. Den gang satt Michael Tetzschner som gruppeleder for Høyre i byrådet.

– Fritidsklubbavdelingen ved ungdomskontoret ble nedlagt, og datidens ungdomspolitikk ble avviklet, sier Tutvedt opprørt.

– Du kan hilse fra oss gamle sosialarbeidere å si, at Michael Tetzschner ødela noe av det flotteste som har foregått i Oslo by, bryter Solveig Tutvedt sterkt inn med.

Ikke bekymret 

Inne på kontoret sitter Grete Haga, enhetsleder for både Hammersborg fritidsklubb, og Marienlyst aktivitetspark og fritidsklubb. Haga er ikke bekymret for at Hammersborg ikke skal bli prioritert, til tross for det forestående kommunestyrevalget til høsten.

– Fritidsklubber er ikke lovpålagte, og det er derfor en risiko hver gang det forekommer budsjettforandringer. Hvis det er noe som skal kuttes, så er det instansene som ikke er lovpålagte, som ryker. Når det er sagt, så nytter det ikke å tenke negativt. Jeg har budsjett ut 2015, og er fornøyd med det.

Fritidsklubbens historie er mye av grunnen til at hun ikke bekymrer seg.

– Vi er tross alt den eldste fritidsklubben i Norge, det burde da bety noe. Jeg tar utgangspunkt i det jeg har, og jobber deretter, konstaterer Haga bestemt.

Hun forteller at ungdom ikke lenger er så opprørske som tidligere. Det er nesten aldri noe slåssing, bare det hun kaller sunn krangling. Hun har ringt politiet en gang, og da handlet det om noe som foregikk ute på gaten. Fritidsklubben har også et tett samarbeid med foreldre og andre instanser.

– Hvis barna eller ungdommen har gjort noe galt, så må de selv ringe sine foreldre for å forklare situasjonen. Vi snakker selvsagt med dem først, men de må selv innrømme det de har gjort, forteller Haga.

Hammersborg har flere arrangementer, som blant annet Hammers live. Det er ungdommen selv som spiller, og man må stå på gjesteliste for å høre på. Årets første konsert var 16. januar. Men det å skape interesse for fritidsklubben blant ungdom, er ikke enkelt. Det er altfor mye annet som er morsommere å finne på. Hammersborg har flere junior enn ungdom, men ungdomsmedlemsmassen er likevel stabil.

– Hammersborg fritidsklubb er en rusfri og trygg plass, hvor ungdom kan henge. Vi har mange arenaer å sloss med, og medlemstallet går i bølger. Nå til dags har ungdom så mye annet å gjøre, og har enten ikke tid eller lyst til å tilbringe tid på fritidsklubb.

 

hammersansattebruk

Anthony, Binta og medarbeidere har et møte i oppholdsrommet

Smoothiemaskin og superfredag

På kjøkkenet styrer Anthony med suppeskåler, mens han snakker om den nye ideen sin. Ideen går ut på å lage en ungdomskafe. Ungdomskafeen skal være et sted hvor ungdom kan henge, drikke billig kaffe og få jobberfaring. Det skal males, og omdekoreres.

– Vil du ha kaffe?

Tjue sekunder etter forespørselen går en del av kaffemaskinen i bakken med et brak.

– Oops… lyder det overrasket fra Tony.

Binta, Tonys medarbeider, bryter ut i latter.

Ivrig og engasjert snakker Tony bort tabben sin, og starter på ny med kaffen. Det er et lekent og vennskapelig forhold mellom de ansatte. Lattermusklene hviler sjelden. Tony og Binta snakker om det å diskutere med ungdom, og samtalen avrundes med prat om smoothie.

– Hvor kult hadde det ikke vært med en smoothiemaskin? Tony smiler engasjert og håpefullt.

– Skal folk drikke smoothie? Spør Binta usikkert.

– Ja! Til ungdomskafeen! Svarer Tony opprømt.

Det er straks stengetid, men det ser ikke ut til at mange har gjort seg klare til å dra. Anthony og Binta har med iver begynt å snakke om klubbens nyste påfunn.

– Superfredag?

– Ja, superfredag. Superfredag skal være den siste fredagen i måneden, hvor alle som har hatt bursdag skal bli hyllet, forteller Tony.

Kake, alkoholfrie drinker, DJ og dans vil stå på programmet. Ungdom endrer seg fra år til år, og nå vil mange være som voksne. Også dansekulturen har endret seg i løpet av de siste årene.

– For tre år siden var det ingen som ville danse. Nå vil jo jentene bare twerke på guttene hele tiden!

 

Email this to someoneTweet about this on TwitterShare on Facebook

Kanskje du også liker...