19 May, 2015 (~ 5 min lesetid)

Brenneriet koker kaffe

På kaféen Brenneriet på Grünerløkka selges det kaffe og smørbrød som hos alle andre. Men de som står bak kassa er litt annerledes.

Tekst: Ella Zagury, foto: Thea Aasen

– Er dette nytt? Martin Olsen bak kassa peker på en maskin som står ytterst på disken.

På toppen av maskinen ligger det appelsiner i en bane som kan minne om lottorørene vi ser på lørdagskvelden. Det er en appelsinjuicepresse.

– Tja, litt! Den er i hvert fall brukt i dag så det er bare å prøve, svarer Harald Stenbekk.

Han har på seg et forkle i livet og en svart tskjorte.

– Ja, jeg må jo det. Passe på at vi holder den kvaliteten vi lover. Martin sier det med et glimt i øyet og smiler.

– Vi lover jo egentlig ingen ting da, mumler Harald Stenbekk lurt, og legger vekt på lover.

Et år har gått

Kafeen Brenneriet ligger midt i blant murhus og industribygg, og grafittien blomstrer på veggene utenfor. Vi er på Grünerløkka i Oslo. Brenneriet er et prosjekt som har til hensikt å gi de som bor i Ullevålsveien 34 et tilbud om en jobb å gå til hver dag. Ullevålsveien 34 er en bolig for folk med utviklingshemninger og sammensatt problematferd.

– De som styrer bedriften er Kai, Kamilla og Martin, også jobber jeg her ganske mye. Da er alltid personalet fra Ullevålsveien med meg, sier Harald. Han jobber fem dager i uka på kafeen, og stortrives med resten av de ansatte som er med han for å holde kaféen gående.

Martin Olsen er fagkonsulent i Velferdsstaten i Oslo kommune, og har vært ansvarlig for prosjektet.

– Ideen om Brenneriet kom fra Anton B Nilsen Eiendom, som er det selskapet som eier lokalet. Det er de som har utviklet og betalt for opprettholdelsen av det, mens vi fikk myndigheten til å drive det, sier Olsen.

Fikk forventningene toppet

Det kommer stadig noen inn døra til det lille lokalet. Alle skal de ha noe varmt i koppen, eller noe godt å tygge på. De tre som står bak disken leverer. Ved vinduet, på de høye krakkene, sitter det to gjester og har en lavmældt samtale. Den varme stemningen forsterkes av rolig og jazza musikk.

– En vanlig arbeidsdag består av at jeg kommer hit, tar meg en morgenkaffe og går i gang med arbeidsoppgaver. Hvis det kommer kunder så selvfølgelig, betjene dem framfor å gjøre andre ting.

– Kundene pleier å komme mest rundt elleve til ett og det er jo da det er lunsj, forklarer Harald.

Det er alltid noen å betjene. Han snakker entusiastisk og stolt. Da de startet opp forventet de en omsetning på rundt 2000,- om dagen, men det siste halve året har omsetningen doblet seg.

– Det er mer enn vi hadde trodd! Vi startet jo opp 13. januar 2014. Det første halve året så var det ikke så mange kunder, men nå det siste halvåret så har det tatt seg veldig opp altså.

Harald blir bedt om å telle over pengen i kassa.

– Jeg har lyst til å tippe at vi har omsatt for 2283 kr fram til nå. Han bøyer seg ned mot disken for å se nærmere på dagens tall som står skriblet ned på et papir i en ringperm.

Tre bak en disk

På de små hyllene langs veggen står det mange forskjellige typer kaffe i poser og bokser. På disken bugner det av duftende bakverk, og et lite utvalg av mineralvann står nederst i en kjølehylle med smørbrød. Kaffemaskinen tar også en stor del av disken.

– Kaffen og smørbrødene lager vi selv, men bakervarene får vi levert fra et bakeri på Grünerløkka.Kaffen får vi fra en liten bedrift nede i Sandefjord, som satser på kvalitetskaffe framfor mest mulig kaffe i industriell skala, kan du si.

Harald har vært på barristakurs, og kan lage mange kaffevarianter.

– Vi prøver å ha høy kvalitet på varene, selv om vi vil holde prisnivået lavt. Det viktigste er ikke å tjene penger, men å holde kafeen gående, sier Harald.

Han og de to andre bak disken bytter på å ta bestillinger, lage mat og ta betalt.

– Vi har noen hemmelige oppskrifter som blant annet serrano- og tomat-pesto og skagen-røre.

Litt om hverandre står de der og betjener opp til tre personer på en gang. De stimer melk, smører smørbrød og koker kaffe.

– Hvis det er veldig mange kunder på en gang, så kan det være litt utfordrerne. Da må vi jo holde rede på forskjellige bestillinger samtidig. Ellers så kan det være litt krevende å fylle på alle varene vi trenger, men det går jo greit da, forsikrer Harald og smiler.

Til evig tid

– Grunnen til at Brenneriet har lykkes, er at det er rimelige priser. I tillegg er det et prosjekt som har skilt seg litt ut, og folk har gitt mange positive tilbakemeldinger på det det, forteller Martin. Arbeidsmiljøet på kafeen virker rolig, og alle har en god tone med hverandre.

– Vi har skrevet under på en femårig kontrakt, men vi ønsker jo selvfølgelig å være her til evig tid, sier Martin med et glimt i øye. De ansatte ved Ullevållsveien 34 vil at prosjektet dette året skal bli et fast tilbud.

– Det er viktig fordi det gir leietakerne i Ullevålsveien 34 en gunstig mulighet til å få arbeidstrening, og en jobb å gå til, forklarer Martin.
– Det betyr mye å jobbe her. For det første så er det jo gøy å ha en jobb å gå til som har varierte arbeidsoppgaver. For det andre så er dette en sosial jobb. Det er fint å møte kunder og å prøve å gi dem god sørvis. Jeg håper på å jobbe her lenge, avslutter Harald.

– Da går jeg til lunsj, Martin. Harald setter seg på en av de høye stolene og tar med seg et av smørbrødene fra disken. Snart vil strømmen av mennesker komme for å få kaffe og boller. Da er det lurt å ha litt mat i magen.

 

 

 

 

Del Artikkel

Andre artikler du kan lese