Flytter aldri hjem igjen

Email this to someoneTweet about this on TwitterShare on Facebook

Bjørn Aasmund Fredsted (18) har nettopp flyttet for seg selv. Han spiser nudler med ketchup for å få råd til øl og kidnapper hunden sin når han får hjemlengsel.

Tekst og foto: Snorri Karl Gudjonsson 

-Husk at skoene må opp på skohyllen!, sier Bjørn når vi kommer inn i leiligheten hans.

Han forklarer at bestemoren hans kan snuble og falle i dem om de står på gulvet i fellesoppgangen. Vi går opp trappa og jeg setter meg i sofaen hans. Noen tomme ølbokser ligger på stuebordet fra helgen. Bjørn roper fra kjøkkenet at kaffen snart er klar.

Bjørn bor på Nordstrand, i en 63 kvadratmeter stor leilighet. Han leier hos bestemoren, som bor i underetasjen. Han omtaler huset som familiehuset. Det er bygget på starten av 1920 årene og ble pusset opp utvendig tidligere i år. Bjørn flyttet for seg selv i august, og har nå begynt å komme inn i faste rutiner.

-Før bodde jeg hos mine foreldre i Heiasvingen, bare ett steinkast unna, poengterer han. Han setter seg ned tvers over meg på en stol og gir meg en kaffekopp.

-Det var overaskende enkelt å flytte for meg selv. Mye fordi jeg har fått hjelp til både møblering og oppussing av familien og venner. Tror jeg gjorde det litt vanskeligere enn det det var oppi hodet mitt.

– Hva måtte du venne deg til?

-Vaske opp, skifte doruller, betale regninger og tenke på økonomien min.

 

Gruet seg til å flytte for seg selv

Da han var yngre var han ganske nervøs for å flytte hjemmefra, forteller han.

-Jeg visste ikke helt hva det gikk ut på, og lurte på om det skulle bli skummelt, ensomt eller spennende. Hvorvidt jeg ville klare å leve normalt i dagens samfunn uten å få økonomiske problemer og om jeg måtte få meg jobb. Skulle gå utover det sosiale livet mitt, eller ta opp all tiden min slik at det gikk utover skolegangen?

Bjørn går på handelshøyskolen BI hvor han studerer markedsøkonomi og ledelse. Det er ikke bare enkelt å være student og bo alene.

-Det blir vanskeligere å studere når du bor alene siden det er ingen hjemme til å pushe deg til å lære, vekke deg på morgenen og tvinge deg ut på skolen. Du må motivere deg selv, sier han og smiler. Jeg er ganske glad for å bo alene, det er ingen som roper og skal ha meg til å hjelpe til. Jeg kan spise og sove når jeg vil, hvor jeg vil.

Bjørn Aasmund smiler fornøyd og tar en slurk av kaffen sin. Han plukker opp en innebandyball fra gulvet og spretter den i bakken.

Han er mye sammen med venner og prøver å besøke familien sin så mye som mulig. I tillegg driver han med idrett. Han spiller innebandy på Bekkelaget herrer elite, i østlandsserien.

-Vi er i 1.divisjon, der jeg er fungerende lagkaptein og DJ, legger han til og ler litt av seg selv.

-Med DJ mener jeg at jeg trykker på play på høyttalerne i garderoben.

 

Manglet dobørste

Leiligheten er pent innredet med lyseblå vegger og grå gardiner. Resten av interiøret står i stil med enten det grå og blå eller treverket i parketten. En sofa fra Ikea, et glassbord og en TV markerer stuens viktigste hjørne. Ut vinduet er en utsikt over store deler av solsiden av Nordstrand og Nedre Bekkelaget.

Bjørn forteller at det gikk en del tid til forberedelser og planlegging før han flyttet ut fra barndomshjemmet.

-Jeg måtte jo kjøpe inn service og bestikk, dopapir, sofa og mye ting man ikke nødvendigvis tenker på å kjøpe inn, ting som bare er der i en vanlig husholdning. En dag kom jeg på at jeg manglet dobørste. Så måtte leiligheten til en grad pusses opp. Vi malte veggene og så har jeg fiksa gardiner, lamper og varmeovner.

 

Mine egne regler

-Hvordan er opplevelsen så langt med å bo for seg selv?

-Jeg er positivt innstilt, og føler at jeg klarer meg veldig godt. Jeg har tilpasset meg veldig godt, både økonomisk og rutinemessig slik at jeg kan ha det godt og samtidig få gjort alt jeg skal i løpet av en uke, forklarer han. Men solen skinner ikke alltid.

-Det var ganske vanskelig i starten å venne seg til den nye selvgående rutinen jeg har i dag.

Bjørn Aasmund setter sine egne regler, og bestemmer selv hvorvidt han skal gå ut og ta den ølen med vennene sine, selv om han burde vært hjemme og lest.

– Det kan bli ensomt, konstaterer han.

– Når du bor alene kan det gå dager der du ikke hilser på andre mennesker. Andre enn bestemor da, sier han og smiler lurt.

-Ellers så ringer jeg venner eller familie og tar en liten samtale, eller inviterer meg selv på middag.

 

Under hundrelappen

Bjørn har måttet lære seg å lage mat og å handle riktig. Nå kan han lage seg middager til under hundrelappen, slik at han aldri sprenger budsjettet.

-Jeg lager ofte spagetti og kjøttsaus, det er et veldig billig og godt alternativ til middag. Ellers varierer middagen veldig med hva som er på tilbud i butikkene i nærområdet, samt måltider hos venner og familie, sier Bjørn og ler.

– Og TAKK GUD for den appen, ”Mattilbud,” som varsler deg om gode mattilbud i butikker.

Når Bjørn får hjemlengsel låser han seg inn hjemme hos sine foreldre og kidnapper hunden. Går tur med ham og tar han på besøk.

-Foruten hunden er det ikke mye jeg savner. Jeg vil heller spise nudler med ketchup og koke pølser i vannkokeren enn å flytte hjem igjen. Nå har jeg tatt skrittet ut i voksenlivet, og jeg trekker ikke foten min tilbake.

 

Bjørns tips til å få pengene til å strekke til:

 

  1. Sett opp budsjett for en lengre periode. Med intekter og utgifter, slik at du kan se at det går opp.
  2. Aldri handle sulten.
  3. Handle lavprismerker. Ikke alltid mat, men husholdningsartikkler som såpe og dopapir.
  4. Handle for en lengre periode. Ofte er prisen per kilo i større mengder billigere en om du bare handler for ett måltid.

 

 

Email this to someoneTweet about this on TwitterShare on Facebook

Kanskje du også liker...