Mye glede, stort ansvar

Email this to someoneTweet about this on TwitterShare on Facebook

-Mira, kom her!

Ingvild står i gangen og rister med godbitboksen. Fra stuen høres lyden av fire poter som tasser ivrig over gulvet. Mira, en hvit og oransje Engelsk Setter, kommer lydig ut i gangen og setter seg ned foran Ingvild.

-Å, så flink jente!

Mira tygger ivrig på godbiten, mens Ingvild klør henne bak øret.

-Skal vi ut å løpe i skogen?

Mira logrer, snurrer rundt i ring, og blir mer og mer ivrig.

-Kom Mira, så løper vi!

Tekst og foto: Eline Andersdatter Rønningen 

 

Fornøyd dyr og fornøyd eier

Ingvild Mysen (18) er en av mange norske husholdninger som har kjæledyr. I Norge er det mest vanlig å ha kjæledyr i store husholdninger, som barnefamilier. De fleste kjæledyr i Norge har eiere som tar godt vare på dem, slik som Ingvild. Men dessverre finnes det unntak der mishandling og vold blir tatt i bruk på uskyldige dyr.

 

Potene tasser gjennom stien i skogen. Halen til Mira, logrer i takt med tempoet de løper i.

-Så flink du er, prinsessa mi, roser Ingvild.

-Det gir meg mye glede å ha et dyr. Hun er alltid der og blir kjempeglad for å se meg. I tillegg er hun jo så god å kose med, forteller Ingvild.

En annen hund og eier kommer gående forbi. Hundene snuser på hverandre. Ingvild fikler litt med båndet til Mira og smiler.

-Mira er som en del av familien vår. Familien er ikke komplett uten henne. Det er utrolig hvor knyttet man blir til et dyr, fortsetter hun.

Ingvild finner frem en godbit, som Mira straks får øye på. Hun setter seg øyeblikkelig ned og titter fortrolig opp mot eieren sin. Ingvild strekker ut hånda med godbiten i og kaster den oppover. I noen sekunder følger Mira godbiten med øynene, før hun hopper opp og fanger den i munnen.

-Flink jente!

 

Mye ansvar

-Et kjæledyr skal du gi mye kjærlighet, men du skal samtidig behandle et dyr som et dyr. Det er viktig å klare å se de ulike behovene dyret har. De fleste dyr er flinke til å vise tegn på hva de vil og ikke vil. Så gjelder det å prøve å tolke og forstå dette, sier Ingvild.

For å ha et dyr er ikke bare-bare. Med et kjæledyr følger mye arbeid, og ikke minst ansvar.

”Dyreeiere har selv ansvaret for å sørge for å ivareta dyr på en tilfredsstillende måte. I det daglige innebærer dette at levemiljøet må ivareta dyret på en god måte,” står det skrevet på Mattilsynet sine nettsider.

-Hun er jo som et lite barn og trenger konstant pass. Mat, vann og turer tre ganger daglig. Ikke minst hvis vi skal på ferier merker vi det. Vi kan aldri etterlate henne hjemme alene.

Men selv om det er mye ansvar, er det helt klart verdt å ha et dyr, forteller Ingvild.

 

Hjelpesenter

Men ikke alle kjæledyr har det som Mira. Flere kjæledyr i Norge i dag blir ikke behandlet på den måten de burde. Uskyldige kjæledyr blir utsatt for vold og mishandling. Heldigvis finnes det flere frivillige organisasjoner i Norge, som er involvert i dyrevelferd og spiller en viktig rolle i mange dyrs liv. Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus (DOOA) er en av disse.

I et stort, rødt hus i Mosseveien i Oslo holder et av Dyrebeskyttelsens hjelpesenter til.

Her er dyrene tydelig i fokus, det ser man allerede ved inngangsdøren; kattebilde på dørskiltet, kattebilde på dørmatten og kattebilder i bilderammene på veggen. Det er ingen tvil om at dette er et ”dyrenes hus.” Hvert år tar nemlig Dyrebeskyttelsen i Norge i mot flere tusen kjæledyr, som oftest katter, som er forlatt, misbrukt eller hjemløse.

 

Skilpadde og Cecilie


I annen etasje i det røde huset holder kattungene til. Som små raketter fyker de rundt i rommet, like lekne og nysgjerrige som kattunger skal være. Opp på bordet, bort til klorestativet, prøve å fange en lekemus, spise litt, for så å legge seg noen sekunder i den brune skinnsofaen. Deretter er det på´n igjen. Og dette energinivået kan du gange med tretten. For akkurat nå bor det tretten kattunger, som bare er noen måneder gamle, i annen etasje på hjelpesenteret.

Sofia Ekstrand og Trudi Fjeld jobber begge som frivillige ved hjelpesenteret i Oslo og Akershus. Deres viktigste oppgave er å skape trygghet for dyrene.

-Vi som er frivillige sørger for at dyrene har det bra, at de får kos og føler trygghet som kanskje før har manglet. Flere av dyrene har jo vært utsatt for vold og mishandling før de har kommet hit, forteller Sofia.

Kattungene Skilpadde og Cecilie lekesloss på bordet. Ivrig snurrer de rundt, i håp om å klare å ta hverandre. Med de små labbene sine forsøker de ivrig å gripe fatt i den andre, helt til begge mister balansen og faller ned på gulvet.

-Kattene får bo her helt til de blir adoptert bort. Dette kan ofte ta lang tid – noen av kattene har bodd her i over to år, forteller Trudi.

Derfor blir det fort mange dyr på hjelpesenteret.

-Her i annen etasje har vi maksgrense på 25 kattunger. Nede i første etasje, der de voksne kattene bor, er det en grense på 50, forteller Sofia.

Det er takket være alle de frivillige som jobber her at senteret går rundt. Fra morgen til kveld, hver dag, er de frivillige til stede. De blir derfor godt kjent med dyrene og knytter sterke bånd seg i mellom.

-Det gir oss mye glede å være her, det er så koselig, sier Trudi.

 

Forsøkt druknet

I det myke kattestativet, med to deilige sovehuler, ligger to av kattungene og sover dypt. Her er det trygt, her kan de slappe av. Her kan det de tidligere har vært utsatt for, sakte, men sikkert glemmes. Nå er de reddet.

-Jeg har selv to katter som jeg har adoptert herfra. De ble funnet som kattunger ved Glomma. Der hadde noen forsøkt å drukne dem og derfor kastet dem ut i elva. Heldigvis overlevde de og ble funnet av noen som tok dem med hit, forteller Trudi.

Når dyrene først har kommet hit til hjelpesenteret er de i gode hender, her blir de tatt godt vare på.

-Før du skaffer deg et kjæledyr er det viktig å tenke på at det er et liv det også, du må huske på at dyrene har behov og følelser akkurat som oss. Dette tror jeg mange glemmer på forhånd, mener Trudi.

 

Tid og kapasitet nok?

I første etasje i hjelpesenteret holder de voksne kattene til. Her er det katter i alle fasonger, størrelser og farger. På ”hvilerommet” er veggen full av hyller oppover og små kasser hvor kattene kan sove. Helt øverst, rett under taket, ligger en stor spraglete katt og vokter resten av rommet. Med kontrollert blikk titter han ned på det som foregår under han.

Ute i stuen tusler Albert av gårde. Han er en grå, kosete, langhåret katt. Etter hvert er han godt plassert i Trudi sine armer, der han lukker øynene mens hun stryker han over pelsen.

Utenfor er det en stor luftegård for kattene. Her er det trær, klatrestativ og bruer både høyt og lavt hvor kattene kan leke. For et dyr krever mer enn bare mat. Mange dyr trenger utemuligheter, turer, mye oppmerksomhet og ikke minst kos og kjærlighet. Veterinær Elin Elin Tønsager Grøntvedt mener derfor det er lurt å tenke over visse ting før man eventuelt skaffer seg et kjæledyr.

-Det er lurt å tenke over om man har tid til dyret, et dyr kan jo leve mange år. Økonomi, mulighet for pass i ferier og hva slags dyr som passer deg, burde man også tenke over, sier Elin.

Klarer man å behandle dyret sitt på en god og forsvarlig måte, er det givende og hyggelig å ha et kjæledyr.

-Jeg tror mange ønsker å ha et kjæledyr fordi det er veldig koselig. For mange blir dyret en god venn som man omgås med daglig og knytter et sterkt bånd til. Et trygt, stabilt og godt samspill mellom eier og dyr kan gi en god kontakt og gjensidig glede for begge parter. Dette resulterer i et dyrehold som oppfattes som en berikelse, mener Elin.

 

Vil du hjelpe?

Dyrebeskyttelsen trenger flere som er villig til å strekke ut en hånd til dyrene som er overlatt til seg selv, skriver de på sine nettsider.

-Du kan for eksempel være frivillig på et hjelpesenter, slik som vi er. Men du kan også bidra økonomisk med penger eller gaver til Dyrebeskyttelsen, forteller Sofia.

-En annen mulighet er å adoptere en katt – bare at du ikke trenger ha den hjemme hos deg. Katten bor her, men du hjelper til med mat og økonomiske bidrag, sier Trudi.

Lille Skilpadde hopper opp i sofaen og legger seg ved siden av Trudi og Sofia. Sakte, men sikkert faller øynene hans igjen, før han sovner godt og trygt. Hele huset oser av kjærlighet og trygghet, noe alle kjæledyr fortjener å omgi seg med.

 

Email this to someoneTweet about this on TwitterShare on Facebook

Kanskje du også liker...