Et år i USA

Email this to someoneTweet about this on TwitterShare on Facebook

Å begynne på en ny skole kan være skremmende nok, men å gå på skole i et annet land og bo hos en familie du ikke kjenner er virkelig ikke for alle. Elin Øksne, som for tiden er på utveksling i Kansas i USA, deler sine erfaringer.

Tekst: Anna L.Y. Arnesen Foto: Elin Øksne

Lyden av en innkommende Skype-samtale fyller rommet. Plutselig fyller ansiktet til Elin skjermen. Eller ”Ellie”, som hun kaller seg i Amerika.

– Hello, sier hun gravalvorlig før hun like etterpå bryter ut i et stort smil. Hun sitter foran en pult i en hvit stue, ikke ulik en hvilken som helst stue i Norge. I vinduet bak henne strømmer solskinn inn, en stor kontrast til bekmørket utenfor mitt eget vindu. Det eneste som indikerer at hun oppholder seg langt unna meg.

– Hvorfor jeg dro på utveksling?

På dataskjermen snurrer Elin tankefullt i kontorstolen. Det høres ikke ut som dette er noe hun har tenkt så konkret på før.

– Nei, det var vel fordi jeg ville ha en ny opplevelse, møte nye folk…

Hun tenker seg om igjen.

– Og få minner for livet, sier hun litt ironisk.

 

Kulturkollisjon?

Man kan bli nysgjerrig på hvordan en jordnær, norsk jente opplever møtet med amerikansk kultur. Det er vel mye som er forskjellig mellom pannekake-flate Kansas og den skogkledde åsen Elin vokste opp på i Oslo?

– Maten! svarer hun raskt.

– Eller måten man spiser på. Det virker som de i USA skal kose seg ved hvert eneste måltid. Man spiser ikke bare for å få næring, liksom. Men vertsfamilien min er ikke så tradisjonelle. Vi skal for eksempel spise på en brasiliansk restaurant på Thanksgiving.

Det høres ut som Elin trives med vertsfamilien sin.

– Ja, det virker som de bryr seg om meg, og om at jeg har det bra. Men de er ganske strenge på at jeg skal rydde rommet mitt og ta oppvasken og sånt, legger hun til med et sukk.

– En annen ting som er annerledes er at alle er mye hyggeligere. Det går an å si hei til fremmede uten at de tror du er full eller gal. Da jeg gikk på postkontoret begynte alle å snakke med meg. Det er litt uvant.

 

Kalde føtter

Det å skulle begynne på skole i et annet land kan være en stor overgang. Hendte det noen gang at hun angret?

– Jeg var litt nervøs, men jeg tror ikke føttene ble helt kalde før jeg satt på flyet. Jeg angret litt da jeg sa ha det til foreldrene mine. Jeg var innom New York først, og det er jeg veldig glad for. Jeg møtte mange andre utvekslingsstudenter og da ble ikke overgangen så brå.

Skolen som Elin går på er en liten privatskole, det skaper også en litt annen hverdag enn det hun er vant med.

– Det er litt sånn at alle kjenner alle. Lærerne prøver å være venner med deg, og holde seg oppdatert på livet ditt. Og alle aktiviteter etter skoletid foregår gjennom skolen, så det er der du møter flest folk.

Elin har alltid vært sporty og spilte basketball hjemme i Norge. I USA er hun både med på basketlaget og i cheerleader-troppen.

– Det er litt stress, for både gutte- og jentelagene pleier å spille kamp på samme dag. Så da må jeg være cheerleader når guttene spiller og så løpe å skifte før jentene skal spille rett etter dem, ler hun.

 

Savner sjokolade

Men noe må det vel være at man savner ved Norge når man skal bo så lenge i USA? Elin nøler ikke med svaret.

-Sjokoladen! Hershey’s er ikke det samme som Freia!

Men så blir hun litt mer alvorlig.

– Jeg savner egentlig at folk ikke bryr seg. I Norge kunne jeg gå på skolen i joggebukse, og gå med øretelefoner i ørene hele dagen uten at alle lurte på hva som var galt. Ikke det at vi har lov til å bruke joggebukse på skolen her uansett, de er ganske strenge på kleskode.

–  Også er det jo første gangen jeg er borte fra familien min. Vi utvekslingsstudentene skal egentlig bare snakke med familien vår en gang i måneden, men jeg snakker med dem nesten hver helg. Jeg synes det er feil at det skaper mer hjemlengsel. Det gjør på en måte at jeg husker at jeg har et hjem der borte. Men jeg tror at det å bo borte fra dem har gjort meg mer… øm…du vet, independent…

 -Selvstendig?

-Ja! Jeg begynner å glemme hvordan man snakker norsk.

I det Elin har svart på spørsmålet, hørers det at det går i en dør og vertsmoren kommer inn i rommet. Man kan ikke høre det hun sier, men fra tonen oppfattes det at vi burde begynne å avrunde.

Da kommer spørsmålet som egentlig er viktigst. Er utveksling å anbefale?

– Ja, jeg tror det er veldig lurt. Man lærer veldig mye om seg selv. Men det kan være veldig dyrt hvis man tar det privat, så bare gjør det om du har penger til det.

Email this to someoneTweet about this on TwitterShare on Facebook

Kanskje du også liker...