Anmeldelse: Red Dead Redemption 2

Email this to someoneTweet about this on TwitterShare on Facebook

Som utgiver av spill som Grand Theft Auto, LA Noire, og Red Dead Redemption står Rockstar Games som en av de største navnene i spillindustrien. Og da er det naturlig at det er mye spenning når de lanserer et nytt spill. Denne gangen, er det Red Dead Redemption II som står på menyen.

Tekst: Jakob Skrede Langedal

Spillet er satt i Amerika i 1899. Sivilisasjonen bygges opp, og tiden til den ville vesten er på vei til å ta slutt. Historien dreier seg rundt Van Der Linde gjengen, som nekter å være en del av den nye sivilisasjonen, og heller vil leve som et fritt folk. I denne gjengen møter vi karakterer som gjengens leder Dutch Van Der Linde, familiemannen John Marston, den gamle og vise Hosea, Matthews, enken Sadie Adler og hovedkarakteren Arthur Morgan.

Et rikt rollegalleri

De største styrkene til dette spillet ligger i disse karakterene. De tidligere Rockstar spillene har ofte hatt edgy manus, og diverse macho menn i hovedrollene. Men dette er ikke tilfelle her. Rollegalleriet er enda rikere på forskjellige personligheter, med litt mer positivitet og håp for livet, enn i de tidligere spillene. Karakterene går rundt og lever sitt eget liv i campen (spillets hovedområde) snakker med hverandre, spiser middag, synger og går på turer. Forholdet deres til hverandre føles ekte og levende.

Karakteren du styrer, Arthur Morgan, er muligens den beste rollefiguren som har vært i et Rockstar spill noen gang. Han er lojal mot sjefen Dutch, og deler hans visjon om å leve fritt fra sivilisasjonen. Men etter hvert lengre ut i spillet, begynner Arthur å stille spørsmål om Dutch sitt lederskap. Karakterutviklingen hans er engasjerende og spennende å følge med på. Rockstar har rett og slett gjort en veldig god jobb med karaktergalleriet i dette spillet.

 

Historien

Standarden på historieoppdrag du gjør i løpet av spillet er kanskje et lite hakk under standarden i GTA 5. Dette spillet er veldig mye treigere, og litt mer voksent enn de tidligere spillene, men dette er ikke nødvendigvis negativt. De oppdragene som fokuserer mer på karakterbygging og dialog, er fortsatt ekstremt gode erstatninger for de mer actionfylte oppdragene i andre spill. Man bryr seg om alle karakterene, og dialogen er så godt skrevet, at man sjeldent rekker å kjede seg. Derimot, de oppdragene som er actionfylte, har en enda større emosjonell tyngde i seg, som ingen andre spill i serien har hatt før.

Det største problemet jeg har med historieoppdragene, er at det er litt for mange av dem. I gjennomsnitt vil det ta deg litt over 60 timer å fullføre alle sammen, og ikke alle de 60 timene er like spennende. Det er tydelig at de prøver å dra ut historien så langt som mulig, og de treffer ikke like godt med alt det de prøver på. Men alt i alt, er historien ekstremt godt gjennomført.

 

Et mesterverk, teknisk sett

Rent teknisk er Red Dead Redemption II et mesterverk. Det er helt utrolig hvor mange små detaljer, animasjoner og voice lines Rockstar har tatt seg tid til å putte inn i spillet. Alt dette er med på å få denne verdenen til å føles levende. Bare å reise fra sted til sted kan være spennende, på grunn av alt du kan møte på. Du finner kanskje et skattekart, eller møter på en lokal innbygger som trenger din hjelp, eller et dyr du får lyst til å jakte på. Verdenen er stappet full med innhold som du kan oppdage i ditt eget tempo. Red Dead 2 gjør det riktig på alle punkter der de fleste andre open world spill gjør det feil. Jeg blir aldri stresset av at spillet maser på meg om hvor jeg skal gå. Rockstar stoler på at spilleren klarer å utforske denne verdenen på egenhånd.

Ikke helt perfekt

Helt perfekt er det dessverre ikke. Red Dead Redemption II sliter fortsatt med noen problemer som de tidligere Rockstar spillene også hadde. “Challenge” systemet under missions har alltid irritert meg grenseløst i Grand Theft Auto spillene, og de er ikke noe bedre her heller. De skjuler challenge’ene for deg i løpet av oppdraget, og forteller deg hva du burde ha gjort når oppdraget er over. Dette er alltid irriterende, spesielt for sånne som meg, som har lyst til å fullføre alt i spillet. Det hadde ikke vært så fryktelig vanskelig å få 10 headshots i løpet av et oppdrag, hvis spillet bare hadde spurt om det litt tidligere.

Challenge’ene oppfordrer deg også til å spille spillet på en bestemt måte, istedenfor å la deg spille oppdragene på din egen måte, noe som kan være veldig slitsomt når du egentlig bare har lyst til å leke deg med spillets mekanikker.

Rockstar sitt store fokus på realisme, går også noen ganger utover opplevelsen, både på godt og vondt. Menyene i spillet er ganske uoversiktlige, og vanskelige å finne fram i, og mangler oversikt over sideoppdrag. Dette er på grunn av at menyene prøver å presses inn i notatblokken til karakteren, istedenfor en mindre realistisk men mer praktisk løsning.

Honor systemet og random encounters fungerer ikke alltid som de skal, heller. Spillet gir deg mulighet til å velge om du vil være slem eller snill i denne verdenen, og gir deg poeng basert på handlingene dine. Det er litt vanskelig å holde styr på hva som gjør hva. Du blir fort straffet for ting du gjør mens du går rundt og utforsker verdenen, selv om du prøver å være så snill som mulig. Du kan fort miste opptil flere poeng når du blir skutt på av dusørjegere, og velger å skyte tilbake. Det er rett og slett vanskelig å være snill i denne verdenen.

 

Terningkast 6

Red Dead Redemption II kommer garantert til å stå igjen som en klassiker i spillhistorien. Rent teknisk er det et stort framskritt, og det beviser hvor langt spillindustrien har kommet siden Pong i 1972. Småfeilene irriterer litt, men er aldri i veien for hoved opplevelsen. For når alt kommer til alt, er Red Dead Redemption II utrolig bra!

Terningkast 6.

Email this to someoneTweet about this on TwitterShare on Facebook

Kanskje du også liker...