En lov for et liv

Email this to someoneTweet about this on TwitterShare on Facebook

Lørdag 22. september avholdt NOAH den andre demonstrasjonen mot hundeloven og hvordan den praktiseres. Blandingshunden Bob har vært i rettssystemet siden 2015 og var ansiktet på demonstrasjonen.

Tekst og bilde: Thale Frobenius Stana

Det har aldri vært flere hunder foran stortinget som det var lørdag 22. september under demonstrasjonen for endring av hundeloven. Både små chihuahua og store grand danoiser stilte opp, med eiere, foran stortinget.  Det ble ropt ut «Ikke la urett rå, endre hundeloven nå». Det var hunden Bob som var ansiktet for saken mot hundeloven, og hans navn ble nevnt flere ganger under appellene. Budskapet var klart: ingen hund skal trenge å dø for utseendet sitt.

En høstdag i 2015 står hunden Bob bundet fast til en benk på Grønland mens hundepasseren er på butikken. En tilfeldig forbipasserende snubler over hunden, den skvetter og dermed biter i buksebeinet hans. Personene involvert anser ikke situasjonen som farlig eller alvorlig, men det gjør politipatruljen, som for Bob, er på feil sted til feil tid. Det blir mye oppstyr rundt hendelsen og senere samme kvelden hopper hunden mot en barnevogn, og den hopper opp på en kvinne og dermed klorer armen hennes. I følge politiet angrep hunden 3 mennesker, mens NOAH og eier mener at flere faktorer må tas til betraktning når man bedømmer saken, som at eieren ikke var tilstede og alt oppstyret stresset og hisset opp hunden. Men politiet fastslo at Bob skulle avlives i medhold av hundeloven §18: «Avliving eller omplassering av en hund etter en eller flere uønskede hendelser. En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak.»

Det var politiet som anmeldte saken. I vitneboksen forsvarte personen med bitemerker i buksa den 11 år gamle hunden: «For meg er det ikke alvorlig, jeg mener jeg nevnte det for politiet. At hunden ikke hadde gjort noe gærent, men hundeføreren burde bare fått beskjed om at han burde binde hunden så den synes og kan se andre mennesker – den har ikke bitt meg, den har nappet med fortenner eller lepper eller hva man skal kalle det”.

Hendelsene på Grønland for tre år siden utløste en sommerfugleffekt som førte til at saken ble tatt opp i høyesterett og tre år senere, omkring to tusen mennesker foran stortinget ønsket rettferdighet for hundene sine.

Bob var avbildet på bannere og plakater 22. september. Det ble demonstrert i hovedsak mot deler av hundeloven fra 2004. I paragraf 19, farlige hunder står det at «enkelthunder som fremstår som spesielt aggressive, kampvillige eller med andre sterkt uønskede egenskaper eller fremtreden, slik at de kan være farlige for mennesker eller dyr (…) kan politiet ta i forvaring og kreve at hundeholderen bekoster og medvirker ved en kyndig undersøkelse av hundens atferd for å avklare om den er vel avbalansert eller har en lav terskel for aggresjon eller andre farlige egenskaper mv. Politiet fastsetter hvem som skal undersøke hunden.»

I saken mot Bob ser vi at den siste delen av utdraget fra hundeloven blir svekket, ved at fagkyndiges ekspertise ikke vektlegges. Akkurat hva som skjedde på Grønland den høstdagen for tre år siden er fremdeles uklart. Ord står mot ord. Men én ting er sikkert, flere hundefagkyndige, som daglig leder på kennelen Bob bodde og hundetrener Nina Haalands meninger blir ikke vektlagt. De mente at hunden var lite aggressiv, men Bob ble fremdeles dømt til døden av høyesterett i 2018.

Store deler av loven er vag, særlig med tanke på at en redd hund kan oppfattes som aggressiv av en som ikke er bekjent med dyrets adferd mener NOAH.  -Det største problemet er at nervøse hunder kan oppfattes som aggressive, når de egentlig kun vil beskytte selv. Mange episoder ville vært unngått hvis folk kunne lest de ofte klare og tydelige signalene hunder gir i disse situasjonene, sier seniorforsker og veterinær ved Veterinærinstituttet Siv Klevar. Hun mener mange har liten forståelse for hunders adferd og dette er ofte årsaken til at en hund «angriper». Politiet har ingen opplæring om hunders kroppsspråk eller adferd, noe NOAH har kritisert dem for. -Det er ofte de som har lite erfaring og kunnskap om hunder som er mest utsatt for å bli bitt, bemerker forskeren. De fleste hunder som blir dømt til avlivning er ofte store hunder med et «skummelt» utseende. Bob var en blanding av boxer, schæfer og rottweiler på 40–50 kilo. -Hadde Bob vært en liten hund ville dette aldri blitt en sak, hevder Klevar.

-Er det slik at større hunder er farligere enn de av mindre størrelser?
-Nei, det er ikke sånn i det hele tatt, sier Klevar. -Tvert i mot så er det anerkjent blant dyrleger at de små hundene biter mye lettere. Det kan allikevel være større konsekvenser hvis en stor hund biter i motsetning til en liten hund, men flere faktorer spiller inn, for eksempel hvor den biter. Men jeg ville ikke si at større hunder er mer aggressive.

Omkring 5000 mennesker havner hos legen etter å bli bitt av hunder i løpet av et år i Norge anslår folkehelseinstituttet. Og det ikke bare mennesker som blir bitt, hadde undersøkelsen også gått ut over andre hunder og dyr ville tallet steget enormt. Det ligger mye ansvar hos hundeeieren for å oppdra dem riktig. Det er omkring en halv million hunder i norske husstander, men ingen krav for å bli hundeeier. Hundeloven ble lovfestet i 2004 for blant annet å beskytte mennesker og andre dyr mot hunder. Demonstrasjonen mot loven er for å beskytte «normale» og vennlige hunder, men hva med de hundene som ikke er søte, små og menneskers beste venn. -I England blir svært få hunder avlivet på grunn av aggressiv adferd, de blir heller omplassert. Der har det også kanskje gått for langt i motsatt retning, forteller Klevar.

-Hva burde man gjøre med hunder som biter ett menneske?

Klevar ser tenksomt ut i luften.

-Man må finne årsaken og forsøke å se situasjonen fra hundens perspektiv. Alle hunder kan bite, hvis de blir redde eller stressa i forsvar. Politiet som håndhever hundeloven bør ha erfaring med hunder, det å kunne lese hundens adferd. Politiet bruker hunder selv i tjeneste og har den ekspertisen som trengs i etaten.

Det ble igjen stadfestet i høyesterett i juni 2018 at Bob skulle avlives. Dette lot seg ikke gjøre siden Bob forsvant etter rettsaken, skriver NRK. Hverken eieren av kennelen, politiet eller NOAH har kommentert forsvinnings-saken.

 

 Faktaboks:

  • NOAH er en norsk dyrerettighetsorganisasjon som ble etabler Oslo i 1989
  • Leder og talsperson er veterinær Siri Martinsen
  • De har fokusert mye på forbud mot pels, med pelsUT-kampanjene siden 2003.
  • De står bak flere kampanjer, alle på dyras premisser. Blant annet pels- og familiedyr, sirkus, forskning og landbruk.
  • «NOAHs visjon er en verden hvor dyr er likeverdige medskapninger. Uten burhønsanlegg og slakterier. Uten forsøksdyrlaboratorier og firmaer som produserer genmodifiserte dyr. Uten fastlenkede sirkuselefanter og pelsfarmer med rekker av bur. Uten tradisjoner som tyrefekting og skyting av ville dyr for sport og rekreasjon. Uten veterinærkontorer som rutinemessig tar livet av «kjæledyr» som noen er blitt lei av. Uten kuer som er lenket til båsen og hester som slaktes fordi de ikke løper fort nok. Uten overgrep.»
Email this to someoneTweet about this on TwitterShare on Facebook

Kanskje du også liker...