24 Jan, 2019 (~ 4 min lesetid)

Anmeldelse – Mandy

Tekst: Jakob Skrede Langedal

Akkurat det du forventerog litt til 

Å Beskrive Panos Cosmatos` andre spillefilm “Mandy” er ingen enkel oppgave. Hvis man skal gjøre det enkelt, kan man si at det er en revenge thriller med Nicholas Cage, men man kan også beskrive den som en grov og voldelig LSD trip med en liten dose kokain. En ting er sikkert, Mandy er en av de merkeligste, groveste og voldeligste filmene som kom i 2018.

Mandy er akkurat det du forventer av en film med en blodig Nicolas Cage på plakaten, og litt til. Historien er utrolig enkel, og noe en hvilken som helst VGS elev kunne skrevet. handlingen foregår i 1983, og omhandler de to karakterene Red (Nicolas Cage) og Mandy (Andrea Risenborough), som lever et rolig liv i skogen på fjellet. Når noen sadistiske hippiekultledere mildt sagt forstyrrer privatlivet deres, setter Red ut på en blodig reise for å hevne seg på de som ødela for dem.

Visuelt sett helt fantastisk 

Historien er ikke spesielt revolusjonerende, men de visuelle trekkene regissør Panos Cosmatos har tatt seg frihet til å bruke, er det som gjør denne filmen så minneverdig. Denne filmen er ingen vanlig film – det er en opplevelse. De mørkerøde fargene samspiller godt med komponist Johann Johannson sine hypnotiserende synths, og skaper en dyster og abstrakt følelse i filmen. Dette var Johannson`s siste film før han døde tidlig i 2018. Johannson har også vært komponist for filmer som Prisoners, Sicario, Arrival, og nå Mandy. Han kommer derfor til å bli en mann som blir husket for sin store innvirkning på de filmene han var med på å skape.

Skuespillet til Nicolas Cage er utrolig imponerende. De siste årene har Cage kun fått dårlige roller i lite minneverdige filmer. I denne filmen slipper han ut alle de innelåste følelsene som har blitt skjult inni han i alle disse årene, spesielt i en helt fantastisk scene på et bad.

Ikke en familiefilm! 

Cosmatos er ikke redd for å vise grove voldsscener i denne filmen. Her går han all in, og inviterer seeren med på sin egen galskap. Mandy er derfor ikke en film for alle, og bør ikke sees spontant på en fredagskveld i håp om en kul actionfilm. Om du skal se denne filmen, anbefales det å se den sammen med en gruppe mennesker, enten på Kino, eller sammen med en stor vennegjeng. Å sitte i sofaen sammen med en gjeng med venner og følge med på all galskapen som utspiller seg på skjermen, er en av de beste filmopplevelsene du kommer til å ha på en god stund!

Det er ikke mye negativt å si om Mandy. Historien er ikke akkurat det mest originale du kommer til å se, og det tar litt tid før den kommer helt i gang. Men selv om det skjer veldig lite i den første delen av filmen, oppleves den aldri som kjedelig, takket være det visuelle uttrykket. Det kan tenkes at denne delen kan bli litt ekstra tung å komme seg gjennom hvis du skal se filmen for andre gang, men galskapen som inntreffer under siste akt, kommer uten tvil til å gjøre opp for det. 

Mandy er en absurd, grov og voldelig filmopplevelse som virkelig er verdt å se, hvis du tør!  

Terningkast 5 

Del Artikkel

Andre artikler du kan lese